National interests in international society

Martha Finnemore gir i sin bok National Interests in International Society et fint bidrag til den konstruktivistiske debatten innen fagfeltet internasjonal politikk. Boka er et resultat av at den kalde krigens dager er over. Under den kalde krigen og dens endimensjonale sikkerhetsbilde var realismen eller nyrealismen et fruktbart perspektiv for a beskrive internasjonal politikk. Da vi sa enden pa denne perioden med Murens fall i 1989, fikk det store konsekvenser for den teoretiske debatten i fagfeltet. En stormakt var borte, og USA sto alene igjen. Hvordan skulle man na definere det internasjonale systemets natur? Hva var na USAs interesser pa den internasjonale arena? Hva star USA for, hvilke normer og verdier bekjenner man seg til? Under den kalde krigen var de politiske frontene klare, stormaktene fa og deres interesser lette a definere og sto som en kausal forklaringsfaktor for statlig adferd. Det var liten debatt omkring disse interessene – hva de var og hvordan de virket inn pa staters handlinger. Finnemore onsker a problematisere interessebegrepet. Hun onsker a besvare sporsmal av typen: Hvordan vet stater hva de vil? Hvem definerer staters interesser? Hvor kommer interessene fra? Og hun noyer seg ikke med a definere. Hun vil forsta. Det er dette som er mye av kjernen i konstruktivismen: forstaelse av hvorfor ting og forhold har blitt som de har blitt. Det er ikke alltid staters handlinger er rasjonelle. Kan det hende at det eksisterer normer og verdier stater bekjenner seg til som ikke direkte er i deres interesse? Hvordan skal man i tilfelle forklare dem i et realistisk perspektiv hvor alt staten gjor er styrt av nettopp interesser? Det er her konstruktivismen trenger seg fram, og Martha Finnemores bok er et eksempel pa dette nye perspektivet. Boka bestar av til sammen 5 kapitler som kan deles inn i 3 deler. I kapittel 1 introduseres bokas tema: Hvordan statlige interesser Bokspalte