Artikkelen undersøker hvordan japanske barnehagelærere navigerer mellom å bevare tradisjonell japansk musikk og integrere moderne, vestlig musikk i en globalisert verden. Basert på feltarbeid utført i Vest-Japan høsten 2019, viser studien at barnehager spiller en sentral rolle i å bevare kulturelle tradisjoner, særlig gjennom tradisjonelle sanger knyttet til årstider og japansk kultur. Samtidig viser funnene at barnehagelærere aktivt vurderer hvordan moderne, vestlig musikk kan støtte barnas helhetlige musikalske utvikling og deres hverdagsopplevelser. Analysen av funnene viser en balansegang mellom nasjonale og vestlige musikalske impulser, hvor barnehagene både bevarer tradisjon og eksponerer barna for et mangfold av musikalske uttrykk. Studien fremhever hvordan lærernes praksiser bidrar til barnas utvikling av en kulturell identitet som forener tradisjon og innovasjon, med referanse til Kertz-Welzels (2018) bruk av begrepet «global childhood». Abstract in English:Music work in Japanese kindergartens: Navigating between tradition and modernity in a globalized worldThe article examines how Japanese kindergarten teachers navigate between preserving traditional Japanese music and integrating modern, Western music in a globalized world. Based on fieldwork conducted in western Japan in the autumn of 2019, the study shows that kindergartens play a central role in preserving cultural traditions, particularly through traditional songs related to the seasons and Japanese culture. At the same time, the findings reveal that kindergarten teachers actively consider how modern, Western music can support children’s holistic musical development and their everyday experiences. The analysis of the findings shows a balancing act between national and Western musical influences, where kindergartens both preserve tradition and expose children to a variety of musical expressions. The study highlights how the teachers’ practices contribute to children’s development of a cultural identity that unites tradition and innovation, drawing on Kertz-Welzel’s (2018) use of the concept of ‘global childhood’.
No takes yet. Share an insight, caveat, or question.
Irene Trønnes Strøm (2025) studied this question.
Synapse has enriched 5 closely related papers on similar clinical questions. Consider them for comparative context: